Fra Automata til Asimov

Menneskeheten har alltid latt seg fascinere av maskiner. I oldtidens Hellas ble «metallkjempen» Talos gitt som gave fra Zevs til Europa. Talos var en kjemperobot laget av bronse som ble bygget for å beskytte Europa i hjemmet hennes på Kreta. Talos skulle beskytte mot pirater og angripere ved å sirkle rundt kysten til øya tre ganger om dagen.

Selv om Talos bare eksisterte i gresk mytologi, viste oppdagelsen av Antikythera-mekanismen i 1902 at grekerne hadde utviklet komplisert mekanikkteknologi så tidlig som 87–205 f.Kr. Denne enheten, som besto av 30 tannhjul i bronse, var en analog datamaskin utviklet for å fungere som en astrolabium, en maskin som kan forutse himmellegemers plassering for astronomiske formål.

Heron av Alexandria, en greker som levde fra omtrent 10 til 70 e.Kr, var en matematiker og en ingeniør. Selv om feltet kybernetikk ikke gjorde sitt formelle inntog før 1900-tallet, regnes Herons arbeid med automatiserte maskiner for å være den første formelle fremgangen innenfor dette feltet.

I boken «Automata» beskriver Heron maskiner som gjør det mulig å bygge forskjellige instrumenter i templer, for eksempel automatiske dører og statuer som skjenker vin. Slike muligheter kunne realiseres på grunn av Herons studier innen damptrykk, vind og vann.

En annen kilde til historisk nyskapning innen mekanismen er arbeidet til Da Vinci. Mange har prøvd å gjenskape maskinene fra tegningene hans. Enkelte av gjenstandene er fullverdige løsninger, for eksempel flygemaskiner eller krigsmaskiner. Andre oppfinnelser er mekanismer for taljer, eller systemer som danner en oscillirende bevegelse.

Da Vinci utviklet, og muligens bygde, en mekanisk ridder – en robot som var dekket av en middelaldersk rustning. Designnotatene, som ble gjenoppdaget på 1950-tallet, tyder på at ridderen ble drevet av en rekke taljer og kabler, og at den hadde evnen til å stå oppreist, sitte og bevege på armene sine.

Kanskje en av de mest innflytelsesrike bruken av automatisering skjedde på 1900-tallet hos Ford Motor Company. Henry Ford ble imponert av samlebåndene som var vanlig i mange kornfabrikker i den amerikanske Midtvesten, så han samarbeidet derfor med Frederick Taylor for å iverksette de samme konseptene på fabrikkene som produserte Ford Model T-bilen. Målet til Henry Ford var å introdusere effektivitet til produksjonsprosessen, slik at prisen på biler kunne synke, og slik at folk flest kunne få råd til motoriserte kjøretøy.

Ved å bruke et kjededrevet samlebånd ble chassiset trukket langs et 45-meter langt bånd der 140 arbeidere monterte deler på kjøretøyet. Med flere arbeidere i arbeid for å sikre at alle hadde deler nok, kunne byggetiden per kjøretøy reduseres betraktelig. Totalt sett kunne samlebåndsprosessen og automatiseringsteknologien sørge for at produksjonstiden for én enkelt bil ble redusert fra 12 timer til 90 minutter.

I 1914 produserte Ford flere motoriserte kjøretøy enn alle andre bilprodusenter til sammen.

Etter hvert som flere og flere maskiner ble tatt i bruk, ble tanken om roboter som arbeider med og hjelper mennesker, mer virkelighetsnær. Aktører innen science fiction-sjangeren ble inspirert av den kontinuerlige fremdriften, og de likte å tenke seg frem til hvordan dette samarbeidet mellom maskin og menneske kunne utarte seg.

Isaac Asimov, en amerikansk forfatter og professor i biokjemi, merket seg at en av mest brukte handlingene innen science fiction innebar at roboter ble skapt og senere tilintetgjort av skaperne sine. Dette førte til at Asimov skapte robotikkens tre lover, et sett med regler laget for å sørge for at roboter adlyder ordre, ikke skader mennesker og verner om sin egen eksistens.

Til dags dato er det opp til de som programmere robotene å sørge for at slike regler følges. Nå som selvstyrte roboter og kjøretøy drevet av kunstig intelligens er innenfor rekkevidde, finnes det imidlertid organisasjoner som har som formål å utforske de etiske, juridiske og sosioøkonomiske problemene forbundet med slike maskiner.

Hvis du ønsker å lære mer om historien til robotikk, kan du laste ned «A Guide to Robotics and Automation» fra Elfa Distrelec, som også inneholder en rabattkode på 10 % for den neste bestillingen din.